Jaja, saa kom jeg meg fram til slutt da. Puhh for en reise. Her er min kjedelige historie:
Sto opp kl 06:00 paa onsdag. Var paa Gardemoen 08:30. Sjekket inn, sa hade til mamma osv. Gaar inn sikkerhetskontrollen og inn mot gatene. Ser paa tavla for aa vite hvor jeg skal gaa.
Frankfurt flight cancelled.
HVA? Jeg gaar til gaten hvor det staar en flokk med mennesker og venter paa beskjed om hva de skal gjore. En dame kommer,
Gaa opp trappene og hent bagasjen deres, gaa til Billettluken og faa ny flybillett.
Shit shit shit... Det var pga det forbaska snovaeret!! Det tar meg kanskje 2 timer aa faa ny flybillett. Flyet mitt skulle gaa 10:00, naa ble det 16:40. Var framme i Frankfurt kl 19:30 og flyet skulle gaa 23:55. Greit nok tenker jeg, det ville si at flyet skulle vaere i Costa Rica 2 timer for planlagt, flott! Alle gaar ombord og setter seg til rette og venter paa aa lette. SAA!
Aircon.anlegget er odelagt, teknikerne finner ikke problemet, vi torr ikke fly i natt, venligst gaa av og faa ny beskjed inne ved billettluken.
FML!!! Vi giikk av flyet 01:00, og ca 06:45 var jeg paa mitt eget hotellrom i Lhanstein (ca 2 timer fra Frankfurt flyplass). Var oppe kl 11 for frokost og kl 12:30 var vi paa bussen tilbake til flyplassen. Flyet skulle gaa kl 16, men gikk kl 17. Var stor jubel naar flyet lettet da kan du si..
Den hyggelige delen var jo at jeg ble kjent med mange av de andre paa flyet i lopet av all ventingen. Ble blant annet kjent med en kjempe sot dame som skulle til Haiti for rode kors og jobbe som sykepleier -
wow! Saa ble jeg kjent med en russer som skulle til Costa Rica og surfe mens han jobbet online. Og jeg fikk mailen til en fra Costa Rica som har reist rundt i hele verden, ga meg mange tips om Latin Amerika og ba meg ta kontakt om jeg ville ha omvisning i San Jose. Morro.
Framme paa flyplassen i San Jose hadde jeg faatt beskjed om folgende paa forhaand: Gaa til exiten til hoyre, en mann ved navn Fransisco staar med en lapp som heter
Costa Rica Backpackers og han har en gronn minivan som vil kjore deg til hostellet. Vel... Det sto ingen til hoyre, men til venstre sto Pablo med skiltet jeg saa etter, og bilen hans var en liten rod en. Yeaaah.. Han ringte noen som snakket engelsk og han sa navnet mitt og hva jeg kom for aa gjore, saa da satt jeg meg i den rode bilen til Pablo, som fortalte at
my english bad, is cero , cero cero cero cero uno percent!
Kjore kunne han heldigvis, og etter 20min var vi framme. Fikk nokkel til sovesalen min, som jeg var alene paa -
digg! Skrev mail til mor og far, i og med at mobilen min ikke har dekning her, og var i seng kl 2:00.
Naa sitter jeg rett og slett og venter paa en av de fra prosjektet som skal fortelle meg hva som skjer. Jeg er fortsatt litt i sjokk, men har det hvertfall bra etter en natts sovn i seng og en kald dusj. Haha