Planleggingen tok ikke lang tid. De 3 guttene fra Australia og 2 tyske venner av de hadde daarlig tid med aa komme seg til Colombia, saa i loepet av faa timer ringte vi til en kaptein og avtalte pris og dato for avreise. De fleste som kommer til Panama City skal videre til Colombia, saa plutselig hadde vi to fulle seilbaater, altsaa 14 personer, som var klare til aa dra. Jeg ble i byen kun én natt og maatte dra lenger soer dagen etter, til Portobelo hvor baaten skulle seile fra. Natt til fredag 4.feb, kl 3 om natten, satte vi seil. Det startet rolig og jeg tenkte at 9 timer seiling ikke ville bli noe problem. Det tok kanskje 15min foer vi kom ut paa aapen sjoe og seilbaaten stod saa mye paa skraa at alt av bagasje og personer ble slegt til siden. Dette oedela soevnen til de fleste og et par stk gikk ut faar aa faa frisk luft. Det var offisielt storm og kvalmen snek seg innpaa den ene etter den andre. Plutselig loep en ut og vrengte ut alle invollene sine. Tyskland tapte. Det tok ikke lang tid foer neste person deltok i spykoret. Frankrike var ogsaa ute. Deretter Tyskland nr 2. Jeg klarte meg bra for et par timer, det var soloppgang, jeg laa helt musestille, men stormen var like ille. Boelgene var opp til 6 meter hoeye og vi var i en liten seilbaat. Uten advarsel saa bestemte kapteinen seg for aa snu seilet, baaten snudde til andre siden saa jeg nesten falt ut av sengen, og magen min snudde seg ogsaa. Jeg gikk rolig ut og spurte pent om jeg kunne faa en plass ved spyrekka. Norge var ogsaa ute. Senere var det Autralia sin tur. Det var kun 2 stk som ikke var sjoesyke paa baaten vaar. Pga stormen saa ble 9 timers reise fort til en 16 timers reise. Vi var fremme etter solnedgang og kunne desverre ikke gaa av paa oeyen (en av San Blas oeyene), men maatte bli paa baaten nok en natt. Vi hadde ikke spist hele dagen siden vi var syke, men vel fremme fikk vi mat levert. En boette med hummer! For dere som ikke allerede vet dette - jeg liker ikke noe form for sjoemat.. Men tro det eller ei, jeg spiste fisk hver eneste dag! Klapp paa skulderen. Menyen var blant annet hummer, forskjellig grillet smaafisk, roeyket sverdfisk og blekksprut. Jeg spiste alt, men heldigvis hadde vi tilbehoer og frukt som mellom maaltid, saa jeg overlevde fint.
Dagen etter var energien tilbake i kroppene vaare og alle hoppet ut i det krystallklare vannet med snorkelutstyr. Og nei, jeg har ikke snorklet mye tidligere, men shit dette var noe av det syyyykeste jeg har sett!! Kritthvit sand, store koraller og masse fargerike fisk. Oeyen vi skulle lage camp paa var kanskje 100 meter lang og 50 meter bred og det var kun to smaa hytter med lokale boende. Oede, mildt sagt!
Foerste kveld paa oeyen ble det stor fest, den ene tyske hadde 25aars bursdag. Baal, grillet fisk, lokal sprit, sjokoladekake, ballonger, gitar og sang natten lang. Resten av tiden paa oeyene gikk til snorkeling, fisking (altsaa guttene som svoemte rundt med harpun), gaa rundt hele oeyen med kamera, finne paa "leker", lage mat paa baalet, lesing, snakking, bli kjent med hverandre osv osv. Det var paradis!
Kom til Colombia for en uke siden! Mange nye historier aa fortelle senere!
