mandag 1. august 2011
lørdag 2. april 2011
Bilder fra forrige innlegg om Colombia og Ecuador
Zoo i Cali:
Ut paa tur for aa finne statuer:
Statuene i San Agustin:
Marked i Otavalo:
Soete gamle damer paa handletur:
Utsikten fra hostellet i Quito:
Jeg som rappellerer ned fossefall:
Heleen som har hoppet fra broen:
Ut paa tur for aa finne statuer:
Statuene i San Agustin:
Marked i Otavalo:
Soete gamle damer paa handletur:
Utsikten fra hostellet i Quito:
Jeg som rappellerer ned fossefall:
Heleen som har hoppet fra broen:
mandag 21. mars 2011
Hvor gikk tiden?
Jeg syns tiden gaar fortere enn...enn...noe som gaar ekstremt fort. Naa maa jeg for forste gang planlegge litt, altsaa finne ut hvor jeg vil gaa og hvor lenge jeg har tid til aa vaere forskjellige steder. Kanskje det er lettere aa utsette flybilletten hjemover? Men da er plutselig penger et problem... Uansett!
Naa som tiden renner ut gjor jeg mange ting paa veldig kort tid. Det er morsomme historier aa fortelle fra hver eneste dag, men det blir for mye aa skrive paa ett innlegg, saa tenkte heller jeg faar skrive ned noen faa hoydepunkt.
Cali (Colombia) - Latin Amerikas salsa by! BBQ paa hostellet og hele gjengen ble med ut og danset salsa natten lang. Dagtid var det tid for skikkelig turist sightseeing. Var for forste gang paa et museum (gull museum) og tok ogsaa en tur innom en Zoo og hoerte loeven broele og matet en lama.
San Agustin (Colombia) - Red paa hester i aasene og hadde en guide til aa fortelle oss litt om historien til de eldgamle statuene som byen er kjent for. Samme dag red vi opp til en park hvor vi kunne se flere statuer. Moette en fyr fra Brazil som har reise fra soer til nord og anbefalte en rekke ting. Chile er naa ogsaa paa listen min (til tross for daarlig tid).
Popayan (Colombia) - Sendte desperat klaer til hurtigvask. Var der kun én dag, noe jeg er glad for, fordi jeg senere moette en jente som hadde blitt ranet der (fikk en pistol pekt rett i magen midt paa gaten paa lyse dagen).
Buss til Ecuador - Stod opp 4:00 om morningen, pakket ferdig, laget matpakke, tok taxi 4:30 til busstreminalen, bussen dro 5:00, sove resten av veien frem til grensen!
Forst maatte vi ha et stempel for aa forlate Colombia, jeg ble nesten nektet aa dra siden mannen som jobbet der ikke kunne telle og mente at jeg hadde vaert der en dag over visumtiden min. Heldigvis er de ikke altfor strenge saa lenge du staar paa ditt. Forsteinntrykk av Ecuador: vakkert! Og billig, kun 16 kr for middag med suppe til forrett.
Otavalo (Ecuador) - Er kaldt om kvelden! Men har til gjengjeld et av latin Amerikas storste ute markeder. Her kjopte jeg favoritt tingen min, en dobbel hengekoeye til underkant av 100kr, score!
Quito (hovedstaden i Ecuador) - Er en altfor stor by oppe i fjellet. Men det fine hostellet jeg bodde paa, Secret Garden, reddet det hele. I tillegg til menneskene jeg var sammen med der.
Baños (Ecuador) - Fantastisk liten by med masse muligheter for ekstremsport. Jeg er ikke saa rik, og ikke saa toff som jeg trodde, saa jeg gjorde bare noen faa ting. Vi kjorte dune buggies og saa blant annet flere fossefall. Dagen etter var jeg med paa canyoning (rappellering ned fossefall) og senere feiret vi St. Patrick's Day med gronn drikke. Og saa var jeg fotograf for vennene mine som var toffe (eller dumme) nok til aa hoppe fra broen (i en svinge, ikke strikk, selvom det ser veldig likt ut).
Bilder kommer senere!!!
For oeyblikket - i PERU og endelig tilbake til kysten, Máncora!
Naa som tiden renner ut gjor jeg mange ting paa veldig kort tid. Det er morsomme historier aa fortelle fra hver eneste dag, men det blir for mye aa skrive paa ett innlegg, saa tenkte heller jeg faar skrive ned noen faa hoydepunkt.
Cali (Colombia) - Latin Amerikas salsa by! BBQ paa hostellet og hele gjengen ble med ut og danset salsa natten lang. Dagtid var det tid for skikkelig turist sightseeing. Var for forste gang paa et museum (gull museum) og tok ogsaa en tur innom en Zoo og hoerte loeven broele og matet en lama.
San Agustin (Colombia) - Red paa hester i aasene og hadde en guide til aa fortelle oss litt om historien til de eldgamle statuene som byen er kjent for. Samme dag red vi opp til en park hvor vi kunne se flere statuer. Moette en fyr fra Brazil som har reise fra soer til nord og anbefalte en rekke ting. Chile er naa ogsaa paa listen min (til tross for daarlig tid).
Popayan (Colombia) - Sendte desperat klaer til hurtigvask. Var der kun én dag, noe jeg er glad for, fordi jeg senere moette en jente som hadde blitt ranet der (fikk en pistol pekt rett i magen midt paa gaten paa lyse dagen).
Buss til Ecuador - Stod opp 4:00 om morningen, pakket ferdig, laget matpakke, tok taxi 4:30 til busstreminalen, bussen dro 5:00, sove resten av veien frem til grensen!
Forst maatte vi ha et stempel for aa forlate Colombia, jeg ble nesten nektet aa dra siden mannen som jobbet der ikke kunne telle og mente at jeg hadde vaert der en dag over visumtiden min. Heldigvis er de ikke altfor strenge saa lenge du staar paa ditt. Forsteinntrykk av Ecuador: vakkert! Og billig, kun 16 kr for middag med suppe til forrett.
Otavalo (Ecuador) - Er kaldt om kvelden! Men har til gjengjeld et av latin Amerikas storste ute markeder. Her kjopte jeg favoritt tingen min, en dobbel hengekoeye til underkant av 100kr, score!
Quito (hovedstaden i Ecuador) - Er en altfor stor by oppe i fjellet. Men det fine hostellet jeg bodde paa, Secret Garden, reddet det hele. I tillegg til menneskene jeg var sammen med der.
Baños (Ecuador) - Fantastisk liten by med masse muligheter for ekstremsport. Jeg er ikke saa rik, og ikke saa toff som jeg trodde, saa jeg gjorde bare noen faa ting. Vi kjorte dune buggies og saa blant annet flere fossefall. Dagen etter var jeg med paa canyoning (rappellering ned fossefall) og senere feiret vi St. Patrick's Day med gronn drikke. Og saa var jeg fotograf for vennene mine som var toffe (eller dumme) nok til aa hoppe fra broen (i en svinge, ikke strikk, selvom det ser veldig likt ut).
Bilder kommer senere!!!
For oeyblikket - i PERU og endelig tilbake til kysten, Máncora!
torsdag 3. mars 2011
I heart Colombia
Jeg er midt i en reisekrise!! Det har gått 3 måneder noe som betyr at jeg er halvveis gjennom reisen. Fra nå av er det nedtelling, noe jeg ikke er klar for enda. Men samtidig så er det en trøst å tenke på alt jeg har opplevd på kun 3 måneder og dermed hva mer jeg kommer til å oppleve fremover. Spent!
Uansett.. Colombia! De fleste tenker "kaffe, kokain og gerilja", men det er så mye mer og så mye bedre enn det. Jeg har vaert her i...3 uker eller mer og det mest skumle som har skjedd er de irriterende "tssshh"-lydene (litt som slangelyder) som mennene lager for å få oppmerksomheten din og deretter en liten setning med hviskende, ekkel stemme. Bare plagsomt, ikke farlig så lenge du overser det.
Vel, jeg må innrømme at jeg var veldig uheldig første dagen i Colombia. Seilbåten slapp oss av i en liten by ved grensen til Panama, langt fra hvor vi ville vaere. Derfor måtte vi ta en 2 timer lang speedbåttur til en forfallen by, Turbo. Etter litt over en time bråstopper båten noe som fører til at en stor bølge kommer over fronten og dekker all bagasjen i vann. Grunnen til at de stoppet var dårlig planlegging, altså, det var for mange pasasjerer og for tung bagasje.. Ja, vi var tomme for bensin! FML! Vi kjørte sakte på tomgass i kanskje 45 minutter i stekende hete og minimalt med drikkevann. Endelig kom ny båt med bensin til oss og vi kunne forsette. Jeg var heldig, kamera og viktige eiendeler overlevde, men alt annet var gjennomvått og alt gikk til vaskeri, bortsett fra bøker og andre ting som enten ble kastet eller lufttørket. Fra Turbo til Cartagena, som var vår endelige destinasjon, måtte vi bytte busser flere ganger, veien var humpete og alle slitene. Vi startet 6-7 om morningen og var fremme etter midnatt. Trenger jeg si mer?
Fremme i Cartagena: det var verdt alt strevet. Det var en kjempe fin, koselig og avslappet by. Et bra sted å hvile for å få tilbake energien etter ingen søvn på over en uke. Gruppen fra seilbåten ble sakte men sikkert oppløst mens jeg ble syk i stede og satt fast på hostel Chill House, noe som egentlig ikke var så dumt. Ble nemlig god venn med Chrizita som jobbet der og som alltid er blid, glad og sprer glede. Savner'a. Men til slutt måtte også jeg dra videre.
Neste destinasjon - Taganga! -En liten avslappet strandby med to populaere utesteder. Dermed er du sikret å ende opp på samme sted som alle andre.. Morsomt, men trangt.
På bussen fra Cartagena traff jeg to jenter fra Australia, vi dro på samme hostel og dagen etter traff vi det fjerde medlemmet i den nye gruppen, enda en jente fra Australia. Vi hadde et par ville kvelder i Taganga og dro deretter på The Lost City Trek, som er det sykeste jeg har vaert med på!!!! Vi gikk i fjellet/jungelen i 5 dager totalt. Tredje dagen var vi fremme ved The Lost City (ruiner av en by, minner litt om Machu Picchu i Peru), og det tok 2 dager å dra tilbake. Det er alltid en som er uheldig på slike turer, denne gangen var det meg.. De 3 første dagene var jeg syk og spiste kun et par frukt om dagen og klarte så vidt å drikke vann, det passet ganske dårlig i og med at vi gikk opp og ned dagen lang i stekende sol. På vei tilbake var jeg så og si frisk igjen, men... Men fra dag én hadde jeg fått blemmer på taer og heler på begge føtter. Vi krysset flere elver om dagen, sko av og på, vått, svette, nye sko = blemmer som ble verre og verre og til slutt fikk infeksjon. Det er minst en uke siden jeg kom tilbake og de har fortsatt ikke grodd. Men så sier man jo at man må lide for skjønnheten, og tro meg, The Lost City Trek var vakkert og en opplevelse for livet!
Vel tilbake i Taganga startet helbredings prossesen. Eller latskapen om du vil. Etter noen dagen bestemte jentene seg for å dra til nasjonalparken, men jeg innså at tiden min begynner å renne ut og jeg måtte starte reisen sørover. På mandag kom jeg til Bogotá, som var en 20 timers nattbussreise. Her traff jeg igjen 3 jenter (Canada) fra seilbåtturen. De hadde vaert her flere dager allerede og kunne vise meg rundt i byen, som er fin, men fyyyyyy så kaldt det er her!! Det ligger 2600 m.o.h. og det regner av og på hele tiden. Det har ført til at jeg har invistert i jakke og paraply (heldigvis billig). Men ja, jeg flyktet fra kulden i Norge, så kulde her er heller ikke akseptert. I natt tar jeg buss til neste by, Cali, som ligger rundt 30+. Det blir braaaa!
Uansett.. Colombia! De fleste tenker "kaffe, kokain og gerilja", men det er så mye mer og så mye bedre enn det. Jeg har vaert her i...3 uker eller mer og det mest skumle som har skjedd er de irriterende "tssshh"-lydene (litt som slangelyder) som mennene lager for å få oppmerksomheten din og deretter en liten setning med hviskende, ekkel stemme. Bare plagsomt, ikke farlig så lenge du overser det.
Vel, jeg må innrømme at jeg var veldig uheldig første dagen i Colombia. Seilbåten slapp oss av i en liten by ved grensen til Panama, langt fra hvor vi ville vaere. Derfor måtte vi ta en 2 timer lang speedbåttur til en forfallen by, Turbo. Etter litt over en time bråstopper båten noe som fører til at en stor bølge kommer over fronten og dekker all bagasjen i vann. Grunnen til at de stoppet var dårlig planlegging, altså, det var for mange pasasjerer og for tung bagasje.. Ja, vi var tomme for bensin! FML! Vi kjørte sakte på tomgass i kanskje 45 minutter i stekende hete og minimalt med drikkevann. Endelig kom ny båt med bensin til oss og vi kunne forsette. Jeg var heldig, kamera og viktige eiendeler overlevde, men alt annet var gjennomvått og alt gikk til vaskeri, bortsett fra bøker og andre ting som enten ble kastet eller lufttørket. Fra Turbo til Cartagena, som var vår endelige destinasjon, måtte vi bytte busser flere ganger, veien var humpete og alle slitene. Vi startet 6-7 om morningen og var fremme etter midnatt. Trenger jeg si mer?
Fremme i Cartagena: det var verdt alt strevet. Det var en kjempe fin, koselig og avslappet by. Et bra sted å hvile for å få tilbake energien etter ingen søvn på over en uke. Gruppen fra seilbåten ble sakte men sikkert oppløst mens jeg ble syk i stede og satt fast på hostel Chill House, noe som egentlig ikke var så dumt. Ble nemlig god venn med Chrizita som jobbet der og som alltid er blid, glad og sprer glede. Savner'a. Men til slutt måtte også jeg dra videre.
Neste destinasjon - Taganga! -En liten avslappet strandby med to populaere utesteder. Dermed er du sikret å ende opp på samme sted som alle andre.. Morsomt, men trangt.
På bussen fra Cartagena traff jeg to jenter fra Australia, vi dro på samme hostel og dagen etter traff vi det fjerde medlemmet i den nye gruppen, enda en jente fra Australia. Vi hadde et par ville kvelder i Taganga og dro deretter på The Lost City Trek, som er det sykeste jeg har vaert med på!!!! Vi gikk i fjellet/jungelen i 5 dager totalt. Tredje dagen var vi fremme ved The Lost City (ruiner av en by, minner litt om Machu Picchu i Peru), og det tok 2 dager å dra tilbake. Det er alltid en som er uheldig på slike turer, denne gangen var det meg.. De 3 første dagene var jeg syk og spiste kun et par frukt om dagen og klarte så vidt å drikke vann, det passet ganske dårlig i og med at vi gikk opp og ned dagen lang i stekende sol. På vei tilbake var jeg så og si frisk igjen, men... Men fra dag én hadde jeg fått blemmer på taer og heler på begge føtter. Vi krysset flere elver om dagen, sko av og på, vått, svette, nye sko = blemmer som ble verre og verre og til slutt fikk infeksjon. Det er minst en uke siden jeg kom tilbake og de har fortsatt ikke grodd. Men så sier man jo at man må lide for skjønnheten, og tro meg, The Lost City Trek var vakkert og en opplevelse for livet!
Vel tilbake i Taganga startet helbredings prossesen. Eller latskapen om du vil. Etter noen dagen bestemte jentene seg for å dra til nasjonalparken, men jeg innså at tiden min begynner å renne ut og jeg måtte starte reisen sørover. På mandag kom jeg til Bogotá, som var en 20 timers nattbussreise. Her traff jeg igjen 3 jenter (Canada) fra seilbåtturen. De hadde vaert her flere dager allerede og kunne vise meg rundt i byen, som er fin, men fyyyyyy så kaldt det er her!! Det ligger 2600 m.o.h. og det regner av og på hele tiden. Det har ført til at jeg har invistert i jakke og paraply (heldigvis billig). Men ja, jeg flyktet fra kulden i Norge, så kulde her er heller ikke akseptert. I natt tar jeg buss til neste by, Cali, som ligger rundt 30+. Det blir braaaa!
søndag 13. februar 2011
Den ubeskrivelige uken..
...som jeg skal proeve aa beskrive.
Planleggingen tok ikke lang tid. De 3 guttene fra Australia og 2 tyske venner av de hadde daarlig tid med aa komme seg til Colombia, saa i loepet av faa timer ringte vi til en kaptein og avtalte pris og dato for avreise. De fleste som kommer til Panama City skal videre til Colombia, saa plutselig hadde vi to fulle seilbaater, altsaa 14 personer, som var klare til aa dra. Jeg ble i byen kun én natt og maatte dra lenger soer dagen etter, til Portobelo hvor baaten skulle seile fra. Natt til fredag 4.feb, kl 3 om natten, satte vi seil. Det startet rolig og jeg tenkte at 9 timer seiling ikke ville bli noe problem. Det tok kanskje 15min foer vi kom ut paa aapen sjoe og seilbaaten stod saa mye paa skraa at alt av bagasje og personer ble slegt til siden. Dette oedela soevnen til de fleste og et par stk gikk ut faar aa faa frisk luft. Det var offisielt storm og kvalmen snek seg innpaa den ene etter den andre. Plutselig loep en ut og vrengte ut alle invollene sine. Tyskland tapte. Det tok ikke lang tid foer neste person deltok i spykoret. Frankrike var ogsaa ute. Deretter Tyskland nr 2. Jeg klarte meg bra for et par timer, det var soloppgang, jeg laa helt musestille, men stormen var like ille. Boelgene var opp til 6 meter hoeye og vi var i en liten seilbaat. Uten advarsel saa bestemte kapteinen seg for aa snu seilet, baaten snudde til andre siden saa jeg nesten falt ut av sengen, og magen min snudde seg ogsaa. Jeg gikk rolig ut og spurte pent om jeg kunne faa en plass ved spyrekka. Norge var ogsaa ute. Senere var det Autralia sin tur. Det var kun 2 stk som ikke var sjoesyke paa baaten vaar. Pga stormen saa ble 9 timers reise fort til en 16 timers reise. Vi var fremme etter solnedgang og kunne desverre ikke gaa av paa oeyen (en av San Blas oeyene), men maatte bli paa baaten nok en natt. Vi hadde ikke spist hele dagen siden vi var syke, men vel fremme fikk vi mat levert. En boette med hummer! For dere som ikke allerede vet dette - jeg liker ikke noe form for sjoemat.. Men tro det eller ei, jeg spiste fisk hver eneste dag! Klapp paa skulderen. Menyen var blant annet hummer, forskjellig grillet smaafisk, roeyket sverdfisk og blekksprut. Jeg spiste alt, men heldigvis hadde vi tilbehoer og frukt som mellom maaltid, saa jeg overlevde fint.
Planleggingen tok ikke lang tid. De 3 guttene fra Australia og 2 tyske venner av de hadde daarlig tid med aa komme seg til Colombia, saa i loepet av faa timer ringte vi til en kaptein og avtalte pris og dato for avreise. De fleste som kommer til Panama City skal videre til Colombia, saa plutselig hadde vi to fulle seilbaater, altsaa 14 personer, som var klare til aa dra. Jeg ble i byen kun én natt og maatte dra lenger soer dagen etter, til Portobelo hvor baaten skulle seile fra. Natt til fredag 4.feb, kl 3 om natten, satte vi seil. Det startet rolig og jeg tenkte at 9 timer seiling ikke ville bli noe problem. Det tok kanskje 15min foer vi kom ut paa aapen sjoe og seilbaaten stod saa mye paa skraa at alt av bagasje og personer ble slegt til siden. Dette oedela soevnen til de fleste og et par stk gikk ut faar aa faa frisk luft. Det var offisielt storm og kvalmen snek seg innpaa den ene etter den andre. Plutselig loep en ut og vrengte ut alle invollene sine. Tyskland tapte. Det tok ikke lang tid foer neste person deltok i spykoret. Frankrike var ogsaa ute. Deretter Tyskland nr 2. Jeg klarte meg bra for et par timer, det var soloppgang, jeg laa helt musestille, men stormen var like ille. Boelgene var opp til 6 meter hoeye og vi var i en liten seilbaat. Uten advarsel saa bestemte kapteinen seg for aa snu seilet, baaten snudde til andre siden saa jeg nesten falt ut av sengen, og magen min snudde seg ogsaa. Jeg gikk rolig ut og spurte pent om jeg kunne faa en plass ved spyrekka. Norge var ogsaa ute. Senere var det Autralia sin tur. Det var kun 2 stk som ikke var sjoesyke paa baaten vaar. Pga stormen saa ble 9 timers reise fort til en 16 timers reise. Vi var fremme etter solnedgang og kunne desverre ikke gaa av paa oeyen (en av San Blas oeyene), men maatte bli paa baaten nok en natt. Vi hadde ikke spist hele dagen siden vi var syke, men vel fremme fikk vi mat levert. En boette med hummer! For dere som ikke allerede vet dette - jeg liker ikke noe form for sjoemat.. Men tro det eller ei, jeg spiste fisk hver eneste dag! Klapp paa skulderen. Menyen var blant annet hummer, forskjellig grillet smaafisk, roeyket sverdfisk og blekksprut. Jeg spiste alt, men heldigvis hadde vi tilbehoer og frukt som mellom maaltid, saa jeg overlevde fint.
Dagen etter var energien tilbake i kroppene vaare og alle hoppet ut i det krystallklare vannet med snorkelutstyr. Og nei, jeg har ikke snorklet mye tidligere, men shit dette var noe av det syyyykeste jeg har sett!! Kritthvit sand, store koraller og masse fargerike fisk. Oeyen vi skulle lage camp paa var kanskje 100 meter lang og 50 meter bred og det var kun to smaa hytter med lokale boende. Oede, mildt sagt!
Foerste kveld paa oeyen ble det stor fest, den ene tyske hadde 25aars bursdag. Baal, grillet fisk, lokal sprit, sjokoladekake, ballonger, gitar og sang natten lang. Resten av tiden paa oeyene gikk til snorkeling, fisking (altsaa guttene som svoemte rundt med harpun), gaa rundt hele oeyen med kamera, finne paa "leker", lage mat paa baalet, lesing, snakking, bli kjent med hverandre osv osv. Det var paradis!
Kom til Colombia for en uke siden! Mange nye historier aa fortelle senere!
tirsdag 1. februar 2011
Hva er dagens tema?
Jungle Party? Aussie day? Sunday funday? Jelly shots? Ja, du gjettet riktig - Bocas del Toro (Panama) er litt av en party oey! Noe som er goey for en periode. Man moeter mye folk, i tillegg til at oeyene rundt og strendene er utrolig fine, men man sover altfor lite. Jeg var der i ca 10 dager, hadde det morro, men er glad for aa ha reist videre. Planen var ikke aa bli saa lenge, men jeg moette saa mange kjent folk (altsaa folk jeg har moett tidligere i Costa Rica) i tillegg til mange nye, hyggelige mennesker. Engelsken min er litt merkelig for tiden i og med at jeg har vaert omringet av baade folk fra Amerika og fra Australia. Jeg fikk spesielt mye pes av amerikanerne hvis jeg brukte det australske slengordet for flip flops som er thongs, haha! Uansett, Bocas del Toro er et av de mest populaere stedene for backpackere i Panama, saa absolutt verdt aa oppleve. Jeg bodde foerst paa Mondo Taitu hostel som ogsaa er en bar som har happy hour fra 7pm-8pm, det vil si at du kan kjoepe en oel for litt under 3kr i en hel time... Mondo er et bra sted aa vaere sosial og ha det goey, men herre, rommene var ikke mye aa skryte av. Altsaa, absolutt rent og pent, men fryktelig varmt om kvelden siden det kun var kontorvifter der. I tillegg saa stoppet vannet for timesvis hver eneste dag, noe som blir irriterende naar man staar der med saape i hendene, saape i haaret eller munnen full av tannkrem. Altfor billig var det heller ikke. Jeg byttet til et roligere hostel lenger ned i gaten, Calypso, som hadde air con i rommet, privat toalett (som alltid hadde vann), stoerre kjoekken og var billigere i tillegg. Godt valg! Vi dro jo selvsagt til Mondo nesten hver kveld for aa vaere sosiale.. I loepet av dagene saa leide vi sykler og dro paa lange turer for aa se oeyen, vi tok taxi baat for aa se de andre oeyene (blant annet Red Frog Beach, som ja, har roede frosker, og der saa jeg ogsaa et dovendyr) og spilte billiard + domino etter solen gikk ned. Jeg har ogsaa feiret min foerste Australia Dag, som jeg tror var 26.januar, som bestod av aa spille cricket paa stranden, australsk fotball paa en annen strand og aa drikke oel. Hyggelig.
Bocas var en bra tur, men etter over en uke fikk jeg endelig rompa i gir og kjoepte bussbillett. Natt til idag tok jeg nattbussen helt til Panama City, som skal ta 11 timer, men tok lenger, hah. Naa er jeg paa hostel Luna's Castle og har blitt gjenforent med et par aussies jeg moette i Bocas. Vi skal alle til Colombia etterhvert, saa naa blir det en del planlegging ang seilbaater som reiser gjennom San Blas oeyene og ned til Colombia - en 5 dagers tur som er altfor dyr! Kom gjerne med donasjoner! (Heldigvis faar man gratis pannekaker til frokost her!)
Jungle Party at Mondo Taitu:
Bocas var en bra tur, men etter over en uke fikk jeg endelig rompa i gir og kjoepte bussbillett. Natt til idag tok jeg nattbussen helt til Panama City, som skal ta 11 timer, men tok lenger, hah. Naa er jeg paa hostel Luna's Castle og har blitt gjenforent med et par aussies jeg moette i Bocas. Vi skal alle til Colombia etterhvert, saa naa blir det en del planlegging ang seilbaater som reiser gjennom San Blas oeyene og ned til Colombia - en 5 dagers tur som er altfor dyr! Kom gjerne med donasjoner! (Heldigvis faar man gratis pannekaker til frokost her!)
Jungle Party at Mondo Taitu:
fredag 28. januar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)
