Jeg syns tiden gaar fortere enn...enn...noe som gaar ekstremt fort. Naa maa jeg for forste gang planlegge litt, altsaa finne ut hvor jeg vil gaa og hvor lenge jeg har tid til aa vaere forskjellige steder. Kanskje det er lettere aa utsette flybilletten hjemover? Men da er plutselig penger et problem... Uansett!
Naa som tiden renner ut gjor jeg mange ting paa veldig kort tid. Det er morsomme historier aa fortelle fra hver eneste dag, men det blir for mye aa skrive paa ett innlegg, saa tenkte heller jeg faar skrive ned noen faa hoydepunkt.
Cali (Colombia) - Latin Amerikas salsa by! BBQ paa hostellet og hele gjengen ble med ut og danset salsa natten lang. Dagtid var det tid for skikkelig turist sightseeing. Var for forste gang paa et museum (gull museum) og tok ogsaa en tur innom en Zoo og hoerte loeven broele og matet en lama.
San Agustin (Colombia) - Red paa hester i aasene og hadde en guide til aa fortelle oss litt om historien til de eldgamle statuene som byen er kjent for. Samme dag red vi opp til en park hvor vi kunne se flere statuer. Moette en fyr fra Brazil som har reise fra soer til nord og anbefalte en rekke ting. Chile er naa ogsaa paa listen min (til tross for daarlig tid).
Popayan (Colombia) - Sendte desperat klaer til hurtigvask. Var der kun én dag, noe jeg er glad for, fordi jeg senere moette en jente som hadde blitt ranet der (fikk en pistol pekt rett i magen midt paa gaten paa lyse dagen).
Buss til Ecuador - Stod opp 4:00 om morningen, pakket ferdig, laget matpakke, tok taxi 4:30 til busstreminalen, bussen dro 5:00, sove resten av veien frem til grensen!
Forst maatte vi ha et stempel for aa forlate Colombia, jeg ble nesten nektet aa dra siden mannen som jobbet der ikke kunne telle og mente at jeg hadde vaert der en dag over visumtiden min. Heldigvis er de ikke altfor strenge saa lenge du staar paa ditt. Forsteinntrykk av Ecuador: vakkert! Og billig, kun 16 kr for middag med suppe til forrett.
Otavalo (Ecuador) - Er kaldt om kvelden! Men har til gjengjeld et av latin Amerikas storste ute markeder. Her kjopte jeg favoritt tingen min, en dobbel hengekoeye til underkant av 100kr, score!
Quito (hovedstaden i Ecuador) - Er en altfor stor by oppe i fjellet. Men det fine hostellet jeg bodde paa, Secret Garden, reddet det hele. I tillegg til menneskene jeg var sammen med der.
Baños (Ecuador) - Fantastisk liten by med masse muligheter for ekstremsport. Jeg er ikke saa rik, og ikke saa toff som jeg trodde, saa jeg gjorde bare noen faa ting. Vi kjorte dune buggies og saa blant annet flere fossefall. Dagen etter var jeg med paa canyoning (rappellering ned fossefall) og senere feiret vi St. Patrick's Day med gronn drikke. Og saa var jeg fotograf for vennene mine som var toffe (eller dumme) nok til aa hoppe fra broen (i en svinge, ikke strikk, selvom det ser veldig likt ut).
Bilder kommer senere!!!
For oeyblikket - i PERU og endelig tilbake til kysten, Máncora!
mandag 21. mars 2011
torsdag 3. mars 2011
I heart Colombia
Jeg er midt i en reisekrise!! Det har gått 3 måneder noe som betyr at jeg er halvveis gjennom reisen. Fra nå av er det nedtelling, noe jeg ikke er klar for enda. Men samtidig så er det en trøst å tenke på alt jeg har opplevd på kun 3 måneder og dermed hva mer jeg kommer til å oppleve fremover. Spent!
Uansett.. Colombia! De fleste tenker "kaffe, kokain og gerilja", men det er så mye mer og så mye bedre enn det. Jeg har vaert her i...3 uker eller mer og det mest skumle som har skjedd er de irriterende "tssshh"-lydene (litt som slangelyder) som mennene lager for å få oppmerksomheten din og deretter en liten setning med hviskende, ekkel stemme. Bare plagsomt, ikke farlig så lenge du overser det.
Vel, jeg må innrømme at jeg var veldig uheldig første dagen i Colombia. Seilbåten slapp oss av i en liten by ved grensen til Panama, langt fra hvor vi ville vaere. Derfor måtte vi ta en 2 timer lang speedbåttur til en forfallen by, Turbo. Etter litt over en time bråstopper båten noe som fører til at en stor bølge kommer over fronten og dekker all bagasjen i vann. Grunnen til at de stoppet var dårlig planlegging, altså, det var for mange pasasjerer og for tung bagasje.. Ja, vi var tomme for bensin! FML! Vi kjørte sakte på tomgass i kanskje 45 minutter i stekende hete og minimalt med drikkevann. Endelig kom ny båt med bensin til oss og vi kunne forsette. Jeg var heldig, kamera og viktige eiendeler overlevde, men alt annet var gjennomvått og alt gikk til vaskeri, bortsett fra bøker og andre ting som enten ble kastet eller lufttørket. Fra Turbo til Cartagena, som var vår endelige destinasjon, måtte vi bytte busser flere ganger, veien var humpete og alle slitene. Vi startet 6-7 om morningen og var fremme etter midnatt. Trenger jeg si mer?
Fremme i Cartagena: det var verdt alt strevet. Det var en kjempe fin, koselig og avslappet by. Et bra sted å hvile for å få tilbake energien etter ingen søvn på over en uke. Gruppen fra seilbåten ble sakte men sikkert oppløst mens jeg ble syk i stede og satt fast på hostel Chill House, noe som egentlig ikke var så dumt. Ble nemlig god venn med Chrizita som jobbet der og som alltid er blid, glad og sprer glede. Savner'a. Men til slutt måtte også jeg dra videre.
Neste destinasjon - Taganga! -En liten avslappet strandby med to populaere utesteder. Dermed er du sikret å ende opp på samme sted som alle andre.. Morsomt, men trangt.
På bussen fra Cartagena traff jeg to jenter fra Australia, vi dro på samme hostel og dagen etter traff vi det fjerde medlemmet i den nye gruppen, enda en jente fra Australia. Vi hadde et par ville kvelder i Taganga og dro deretter på The Lost City Trek, som er det sykeste jeg har vaert med på!!!! Vi gikk i fjellet/jungelen i 5 dager totalt. Tredje dagen var vi fremme ved The Lost City (ruiner av en by, minner litt om Machu Picchu i Peru), og det tok 2 dager å dra tilbake. Det er alltid en som er uheldig på slike turer, denne gangen var det meg.. De 3 første dagene var jeg syk og spiste kun et par frukt om dagen og klarte så vidt å drikke vann, det passet ganske dårlig i og med at vi gikk opp og ned dagen lang i stekende sol. På vei tilbake var jeg så og si frisk igjen, men... Men fra dag én hadde jeg fått blemmer på taer og heler på begge føtter. Vi krysset flere elver om dagen, sko av og på, vått, svette, nye sko = blemmer som ble verre og verre og til slutt fikk infeksjon. Det er minst en uke siden jeg kom tilbake og de har fortsatt ikke grodd. Men så sier man jo at man må lide for skjønnheten, og tro meg, The Lost City Trek var vakkert og en opplevelse for livet!
Vel tilbake i Taganga startet helbredings prossesen. Eller latskapen om du vil. Etter noen dagen bestemte jentene seg for å dra til nasjonalparken, men jeg innså at tiden min begynner å renne ut og jeg måtte starte reisen sørover. På mandag kom jeg til Bogotá, som var en 20 timers nattbussreise. Her traff jeg igjen 3 jenter (Canada) fra seilbåtturen. De hadde vaert her flere dager allerede og kunne vise meg rundt i byen, som er fin, men fyyyyyy så kaldt det er her!! Det ligger 2600 m.o.h. og det regner av og på hele tiden. Det har ført til at jeg har invistert i jakke og paraply (heldigvis billig). Men ja, jeg flyktet fra kulden i Norge, så kulde her er heller ikke akseptert. I natt tar jeg buss til neste by, Cali, som ligger rundt 30+. Det blir braaaa!
Uansett.. Colombia! De fleste tenker "kaffe, kokain og gerilja", men det er så mye mer og så mye bedre enn det. Jeg har vaert her i...3 uker eller mer og det mest skumle som har skjedd er de irriterende "tssshh"-lydene (litt som slangelyder) som mennene lager for å få oppmerksomheten din og deretter en liten setning med hviskende, ekkel stemme. Bare plagsomt, ikke farlig så lenge du overser det.
Vel, jeg må innrømme at jeg var veldig uheldig første dagen i Colombia. Seilbåten slapp oss av i en liten by ved grensen til Panama, langt fra hvor vi ville vaere. Derfor måtte vi ta en 2 timer lang speedbåttur til en forfallen by, Turbo. Etter litt over en time bråstopper båten noe som fører til at en stor bølge kommer over fronten og dekker all bagasjen i vann. Grunnen til at de stoppet var dårlig planlegging, altså, det var for mange pasasjerer og for tung bagasje.. Ja, vi var tomme for bensin! FML! Vi kjørte sakte på tomgass i kanskje 45 minutter i stekende hete og minimalt med drikkevann. Endelig kom ny båt med bensin til oss og vi kunne forsette. Jeg var heldig, kamera og viktige eiendeler overlevde, men alt annet var gjennomvått og alt gikk til vaskeri, bortsett fra bøker og andre ting som enten ble kastet eller lufttørket. Fra Turbo til Cartagena, som var vår endelige destinasjon, måtte vi bytte busser flere ganger, veien var humpete og alle slitene. Vi startet 6-7 om morningen og var fremme etter midnatt. Trenger jeg si mer?
Fremme i Cartagena: det var verdt alt strevet. Det var en kjempe fin, koselig og avslappet by. Et bra sted å hvile for å få tilbake energien etter ingen søvn på over en uke. Gruppen fra seilbåten ble sakte men sikkert oppløst mens jeg ble syk i stede og satt fast på hostel Chill House, noe som egentlig ikke var så dumt. Ble nemlig god venn med Chrizita som jobbet der og som alltid er blid, glad og sprer glede. Savner'a. Men til slutt måtte også jeg dra videre.
Neste destinasjon - Taganga! -En liten avslappet strandby med to populaere utesteder. Dermed er du sikret å ende opp på samme sted som alle andre.. Morsomt, men trangt.
På bussen fra Cartagena traff jeg to jenter fra Australia, vi dro på samme hostel og dagen etter traff vi det fjerde medlemmet i den nye gruppen, enda en jente fra Australia. Vi hadde et par ville kvelder i Taganga og dro deretter på The Lost City Trek, som er det sykeste jeg har vaert med på!!!! Vi gikk i fjellet/jungelen i 5 dager totalt. Tredje dagen var vi fremme ved The Lost City (ruiner av en by, minner litt om Machu Picchu i Peru), og det tok 2 dager å dra tilbake. Det er alltid en som er uheldig på slike turer, denne gangen var det meg.. De 3 første dagene var jeg syk og spiste kun et par frukt om dagen og klarte så vidt å drikke vann, det passet ganske dårlig i og med at vi gikk opp og ned dagen lang i stekende sol. På vei tilbake var jeg så og si frisk igjen, men... Men fra dag én hadde jeg fått blemmer på taer og heler på begge føtter. Vi krysset flere elver om dagen, sko av og på, vått, svette, nye sko = blemmer som ble verre og verre og til slutt fikk infeksjon. Det er minst en uke siden jeg kom tilbake og de har fortsatt ikke grodd. Men så sier man jo at man må lide for skjønnheten, og tro meg, The Lost City Trek var vakkert og en opplevelse for livet!
Vel tilbake i Taganga startet helbredings prossesen. Eller latskapen om du vil. Etter noen dagen bestemte jentene seg for å dra til nasjonalparken, men jeg innså at tiden min begynner å renne ut og jeg måtte starte reisen sørover. På mandag kom jeg til Bogotá, som var en 20 timers nattbussreise. Her traff jeg igjen 3 jenter (Canada) fra seilbåtturen. De hadde vaert her flere dager allerede og kunne vise meg rundt i byen, som er fin, men fyyyyyy så kaldt det er her!! Det ligger 2600 m.o.h. og det regner av og på hele tiden. Det har ført til at jeg har invistert i jakke og paraply (heldigvis billig). Men ja, jeg flyktet fra kulden i Norge, så kulde her er heller ikke akseptert. I natt tar jeg buss til neste by, Cali, som ligger rundt 30+. Det blir braaaa!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
