Uansett.. Colombia! De fleste tenker "kaffe, kokain og gerilja", men det er så mye mer og så mye bedre enn det. Jeg har vaert her i...3 uker eller mer og det mest skumle som har skjedd er de irriterende "tssshh"-lydene (litt som slangelyder) som mennene lager for å få oppmerksomheten din og deretter en liten setning med hviskende, ekkel stemme. Bare plagsomt, ikke farlig så lenge du overser det.
Vel, jeg må innrømme at jeg var veldig uheldig første dagen i Colombia. Seilbåten slapp oss av i en liten by ved grensen til Panama, langt fra hvor vi ville vaere. Derfor måtte vi ta en 2 timer lang speedbåttur til en forfallen by, Turbo. Etter litt over en time bråstopper båten noe som fører til at en stor bølge kommer over fronten og dekker all bagasjen i vann. Grunnen til at de stoppet var dårlig planlegging, altså, det var for mange pasasjerer og for tung bagasje.. Ja, vi var tomme for bensin! FML! Vi kjørte sakte på tomgass i kanskje 45 minutter i stekende hete og minimalt med drikkevann. Endelig kom ny båt med bensin til oss og vi kunne forsette. Jeg var heldig, kamera og viktige eiendeler overlevde, men alt annet var gjennomvått og alt gikk til vaskeri, bortsett fra bøker og andre ting som enten ble kastet eller lufttørket. Fra Turbo til Cartagena, som var vår endelige destinasjon, måtte vi bytte busser flere ganger, veien var humpete og alle slitene. Vi startet 6-7 om morningen og var fremme etter midnatt. Trenger jeg si mer?
Fremme i Cartagena: det var verdt alt strevet. Det var en kjempe fin, koselig og avslappet by. Et bra sted å hvile for å få tilbake energien etter ingen søvn på over en uke. Gruppen fra seilbåten ble sakte men sikkert oppløst mens jeg ble syk i stede og satt fast på hostel Chill House, noe som egentlig ikke var så dumt. Ble nemlig god venn med Chrizita som jobbet der og som alltid er blid, glad og sprer glede. Savner'a. Men til slutt måtte også jeg dra videre.
Neste destinasjon - Taganga! -En liten avslappet strandby med to populaere utesteder. Dermed er du sikret å ende opp på samme sted som alle andre.. Morsomt, men trangt.
På bussen fra Cartagena traff jeg to jenter fra Australia, vi dro på samme hostel og dagen etter traff vi det fjerde medlemmet i den nye gruppen, enda en jente fra Australia. Vi hadde et par ville kvelder i Taganga og dro deretter på The Lost City Trek, som er det sykeste jeg har vaert med på!!!! Vi gikk i fjellet/jungelen i 5 dager totalt. Tredje dagen var vi fremme ved The Lost City (ruiner av en by, minner litt om Machu Picchu i Peru), og det tok 2 dager å dra tilbake. Det er alltid en som er uheldig på slike turer, denne gangen var det meg.. De 3 første dagene var jeg syk og spiste kun et par frukt om dagen og klarte så vidt å drikke vann, det passet ganske dårlig i og med at vi gikk opp og ned dagen lang i stekende sol. På vei tilbake var jeg så og si frisk igjen, men... Men fra dag én hadde jeg fått blemmer på taer og heler på begge føtter. Vi krysset flere elver om dagen, sko av og på, vått, svette, nye sko = blemmer som ble verre og verre og til slutt fikk infeksjon. Det er minst en uke siden jeg kom tilbake og de har fortsatt ikke grodd. Men så sier man jo at man må lide for skjønnheten, og tro meg, The Lost City Trek var vakkert og en opplevelse for livet!
Vel tilbake i Taganga startet helbredings prossesen. Eller latskapen om du vil. Etter noen dagen bestemte jentene seg for å dra til nasjonalparken, men jeg innså at tiden min begynner å renne ut og jeg måtte starte reisen sørover. På mandag kom jeg til Bogotá, som var en 20 timers nattbussreise. Her traff jeg igjen 3 jenter (Canada) fra seilbåtturen. De hadde vaert her flere dager allerede og kunne vise meg rundt i byen, som er fin, men fyyyyyy så kaldt det er her!! Det ligger 2600 m.o.h. og det regner av og på hele tiden. Det har ført til at jeg har invistert i jakke og paraply (heldigvis billig). Men ja, jeg flyktet fra kulden i Norge, så kulde her er heller ikke akseptert. I natt tar jeg buss til neste by, Cali, som ligger rundt 30+. Det blir braaaa!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar